Plagsomt punktum

Vanligvis har jeg for vane at så fort klokka stilles mot sommertid, svinner trangen hen for å borre hull i isen og sommerutstyret rigges. Er også rimelig fort på plass i marka for å følge isløsningen fra dag til dag, slik at jeg er der når første mulighet byr seg. I år er et annerledes år. Jeg følte på ingen måte at isfiskesesongen er over og det er på tide å skifte fokus. Den store søken etter grom abbor med balanse, gikk meg på huet denne sesongen og jeg fikk liksom ikke nok. Men så seig som aldri før, er det nå like greit å bite tenna sammen og vente. Søket kan fortsettes med andre metoder når klima tillater det. På slutten ble det intet annet enn horder av småfisk og plagsom gjedde på balanse.

Sommersesongen er allerede planlagt, så målrettet som jeg er. Og nå som isfiskehysteriet ettervært roer seg, skal det bli kult å gi iveren næring helt fram til mulighetene ligger der. Og forhåpentligvis har jeg hatt min posjon med uflaks for i år, slik at det kan bli noen flotte fangster å rapportere om utover sommeren. Slenger med et par bilder som viser hva som preget de siste turene på isen. Siste tur måtte jeg regelrett vade noen meter ut før jeg kom meg opp på isen, så det er uten tvil at vinteren nå har tapt.

Mens vi snakker om bifangst…

Selvsagt da du rigger deg til for abbormeite med lett utstyr og i et vann som det ellers bare vrimler med gjedde i 1-4 kilos klassen, skal en av de få VIRKELIG store ta det for gitt at en 8cm mort er lite mat. Men det er alltid morro å kjøre storfisk på lett utstyr som jeg ellers er svært stor fan av. Jeg skulle bare ønske jeg denne ENE turen, denne ENE dagen og denne ENE gangen IKKE lot 205′en ligge hjemme til fordel for 155′en…

Men man skal lære så lenge man lever, og erfaringene fra alle disse årene med fisking har vist og viser fremdeles at man lærer best “the hard way”, selv om det er surt i øyeblikket… Jeg ble positivt overasket over at wiren holdt så lenge. Den ble nyanskaffet for testing i år, men jeg har verdt skeptisk hele veien så langt da den virka så overdrevent pinglete. Den så rimelig maltraktert ut etter 30 minutters saging i en storgjeddekjeft, men for all del så var det ikke den delen av utrustningen som gjorde nederlaget…

Seig jaktsesong etter de “randiga krigarna”…

…men krokofantene våkner. Det vises fra flere hold at abboren har glimret med sitt fravær denne vintersesongen. Og siden det gode tidligfisket på isen nok et år ble en saga blott, har man kun ventet på vårmånedene og at fisken skal våkne. De siste turene har man i værtfall merket en betydelig fremgang for gjedda, men abboren sitter fortsatt på bunn med lås på kjeften. Men teppet har ikke gått ned helt enda før fokuset endres. Atskillige timer med truing har også gitt noen fisker. Gjedda har det blitt lite satsing etter i vinter, men som bifangst under abbormeite har det også blitt forevighet et par eksemplarer av brukbar kaliber her og. Dyp snø og metertykk is over hele “abborløypa” i enebakk, har ikke akkurat vært idèelt. Mjær har blitt trøsten, som har levert de fleste fiskene.

Halvkilos fra Mjær… (klikk på bildene for å se større)

400 grammer, også fra Mjær. De fleste har ligget rett i underkant av halvkilos-skjiktet…

870 gram og bestenotering denne vinteren på balanse. Dundret på Karismaxen en kald og klar dag i februar…

Så kom mars. Endelig fikk høytalerne på protronicene kjørt seg med hylerun etter hylerun. Men det ble med noen mindre gjedder i stedet for store borrer. Her et eksemplar på 2340 gram…

Har fått tatt med bruttern ut et par turer også. Han storkoser seg med gjeddeutras på lette stenger. Her returneres ei kilosgjedde etter en takk for fighten…

2620 gram. Alle gjeddene returneres pent selvsagt. For meg har gjedda kun verdi som motstander i andre enden av snøret…

1720 gram

Mjær 13.02.10

Tok med meg fattern og dro en tur til Mjærvannet i dag. Ikke vært der denne vinteren, så måtte innom og prøve. Måtte også prøve å veie opp litt for den miserable gårsdagen. Fattern virka skeptisk, men jeg fristet han med fiskehistorier om alle abborruggene jeg har dratt opp her før så han ble med. Vi møttes klokka 9 og traska ut på isen. Været var aldeles nydelig. Litt småkjølig på morran, men når sola tok tak merka man ikke stort til det.

Fortsett å lese